Astrologihistorie og benevnelser

I år 100 før vår tidsregning skrev oldtidshistorikeren Plinius den eldre at astrologien ble utviklet i Kaldea og innført via Babylon til Hellas. Grekerne, hvis vitenskapsmenn var de som raffinerte og satte et slags endelig stempel på astrologi, ser ut til å ha betraktet egypterne som astrologiens opphav. I alle fall er en av de grunnleggende greske tekster (fra rundt 150 f. Kr.) tilskrevet to egyptiske forfattere.

Elementene og deres rolle i de forskjellige stjernetegnene ble innført av Empedokles (elev av Pythagoras ca. 475 f. Kr.); astrologen Aristarkhos fra Samos hevdet i 280 f. Kr. at jorden og de andre planeter gikk rundt solen. (Hvilket ikke slo an da.) Ellers er grekernes innflytelse på astrologi i første rekke at de fastsatte det som tradisjonelt er astrologiske enkeltelementers egenskaper. De blandet sine egne gudesagn med stjernehimmelen, og bestemte med dette hvilke egenskaper som kjennetegner det enkelte astrologiske tegn, den enkelte planet, deres himmelplassering og hva som skjer når disse egenskaper opptrer samtidig i et horoskop.

Romerne overtok grekernes astrologi. De beholdt de greske, astrologiske betydninger, men gav de ulike delene sine egne navn. I romerriket hadde virkelig astrologi sin blomstringstid. Keiser Augustus (63 f. Kr. – 14 e. Kr.) bekjente seg til astrologi, og lot sitt astrologiske tegn, Steinbukken, prege på mynter. Hans etterfølger keiser Tiberius (42 f. Kr. – 37 e. Kr.) var praktiserende astrolog. Samtidig var det under romerriket man begynte å betrakte astrologi også kritisk. Kristne stilte seg avvisende til astrologi. Siden skulle islams profet bli enda mer kategorisk i sin fordømmelse av astrologi.

Fra Roma spredte astrologi seg nordover i Europa, og på 1300-tallet ble det undervist i astrologi ved universitetet i Oxford. Paracelsus (1493 – 1541), egentlig en berømt lege, skrev en bok om astrologi på over 500 sider. Både Nikolaus Kopernikus (1473 – 1543), Tycho Brahe (1546 – 1601), Galileo Galilei (1564 – 1642), og Johannes Kepler (1571 – 1630), var astrologer og astronomer. De satte opp og tolket horoskoper ved ulike anledninger. Samtidig var det Galilei som formulerte tesen «bare det som kan måles er vitenskapelig verdifullt», og som med det utelukket astrologi fra det vitenskapelige selskap.

Astrologiske begreper

Horoskop

Ordet horoskop er sammensatt av de greske ordene «hora», time, og «skopein», betrakte. Således er betydningen «å betrakte timen». Det finnes mange former for horoskop. Den vanligste formen i dag, er den vi møter i dagsaviser og ukeblader. Korte spådommer for hvert enkelt stjernetegn. I dagligtalen er det dette som er synonymt med ordet horoskop. I astrologisk fagterminologi er horoskop betegnelsen på det grafiske oppsettet av stjernehimmelen ved et bestemt tidspunkt. Et himmelkart der posisjonene til solsystemets planeter er inntegnet, sammen med markeringer av hvor de tolv tegnene i zodiaken er; og oppdelt i himmelens 12 hus. Dette himmelkart ifølge med en tolkning av samme, utgjør et horoskop.

Et horoskop kan i prinsippet utarbeides for ethvert tidspunkt. Man begynner kalkulasjonen med å omregne den lokale tiden horoskopet settes opp på grunnlag av; til stjernetid. Ut fra denne stjernetiden finner man solens og planetenes posisjoner gjennom å konsultere tabeller. Stedet horoskopet beregnes for – altså i form av lengdegrad og breddegrad – bestemmer, sammen med stjernetiden, hvordan horoskopet oppdeles i hus.

Når dette er gjort kan man begynne tolkningsdelen av horoskopet. I tolkningen vektlegges aktuelt soltegn, hvilket stjernetegn som stiger opp over horisonten ved aktuelt tidspunkt, hvor i horoskopet planetene er plassert, og hvordan horoskopet er inndelt i hus.

Dyrekretsen

Dyrekretsen kalles også zodiaken. Navnet kommer av at ekliptikken, dvs. den banen solen følger på himmelen gjennom et år, går gjennom stjernebilder med overveiende dyrenavn. Det astrologiske året starter ved vårjevndøgn. Der hvor solen står på himmelen når dag og natt er tilnærmet like lange, der begynner stjernetegnet Væren. I et horoskop er det av stor betydning hvilket stjernetegn solen står plassert i (i et fødselshoroskop er dette det tegnet som hersket ved fødselstidspunktet). Det er også betydningsfullt hvor planetene er. De ulike stjernetegnene i Dyrekretsen er i rekkefølge: Væren, Tyren, Tvillingene, Krepsen, Løven, Jomfruen, Vekten, Skorpionen, Skytten, Steinbukken, Vannmannen og Fiskene.

Ascendant

Ascendanten er det stjernebildet som stiger opp over horisonten på horoskopets himmelkart, ved utregningsøyeblikket. Ascendanten sies å ha betydning for personligheten og hvordan man opptrer utad. Hva slags stjernetegn som er ascendant sies også å ha innvirkning på hvordan man forholder seg til utfordringer man møter.

Stjerner og planeter

I et horoskop tegnes solens og månens posisjoner inn, sammen med de ni planeters. I tillegg markeres måneknutene (der hvor månens bane krysser solbanen (ekliptikken). Tolkningen av solen, månen og planetene betinges av hvor i horoskopet de befinner seg, altså i hvilket tegn og i hvilket hus. Dette bestemmer i hvor stor grad planetenes egenskaper vil påvirke det horoskopet skal si noe om. Uansett vil solen alltid være den dominerende betydning i et horoskop. Hvor på himmelkartet sol, måne og planeter skal være; leser astrologen ut fra en tabell som kalles en efemeride.

Husene

Husene deler himmelkaret inn i tolv deler. Hvor husene plasseres i horoskopet bestemmes av hvilket geografisk sted horoskopet er for. Stedets lengde og breddegrad, samt til hvilken stjernetid det kalkuleres for. Husene bestemmes ved hjelp av en hustabell. Golden Dawn hadde disse betydningene for hvert enkelt av himmelens 12 hus: 1. hus: Liv, helse; 2. hus: Penger, eiendom, personlig verdi; 3. hus: Brødre, søstre; 4. hus: Far, graven, tingenes ende; 5. hus: Barn, glede; 6. hus: Sykdom, slektninger; 7. hus: Kjærlighet, ekteskap, mann eller kone. Partnerskap og forbindelser; 8. hus: Dødsfall, testamenter; 9. hus: Vitenskap, religion, kunst; 10. hus: Mor, yrke, verdslig posisjon generelt; 11.hus: Venner, håp og ønsker. 12. hus: Sorg, frykt, usette farer, restriksjoner.

Astrologen

Astrologen er den som kalkulerer og tolker horoskopet. En astrolog som arbeider for en dagsavis eller et ukeblad, regner ut et horoskop for et gitt tidspunkt innenfor hvert enkelt tegn, og lar dette gjelde alle mennesker født under det spesifikke stjernetegnet. Med andre ord et meget generelt horoskop. En astrolog som utarbeider et personlig horoskop gjør dette ut fra et spesifikt tidspunkt og en spesifikk posisjon, men for øvrig ut fra de samme prinsipper som for et generelt horoskop.

Til hjelp i arbeidet med horoskopet har astrologen tabeller som forteller planet- og husposisjoner (henholdsvis efemerider og hustabeller). Det kreves ikke store regneferdigheter for å gjøre lokal tid om til stjernetid. Den tekniske siden av astrologens arbeid er med andre ord forholdsvis enkel. Astrologens evner settes først på prøve når de ulike elementers påvirkninger på horoskopet skal kombineres. Først huskes, så tolkes: Hvilke påvirkninger som til slutt skal gjelde for himmelkartet.

kilde wikipedia